8. januar 2017 fikk jeg pålegg om å slette denne skjermdumpen av offentlig publiserte Twitter-innlegg, etter en rapport om at bruken ikke var godkjent. Nederst i innlegget finner du de avbildede tweetene, som fortsatt ligger på nett. Det virker underlig at Facebook fjerner skjermdumper av offentlig tilgjengelige tweets.

Jeg forstår ikke hva som var så farlig. Innleggene jeg har skjermdumpet, ligger fortsatt ute 14. januar 2018. (Se nederst på siden.)

Utestengt fra Facebook i en TO måneder

23. januar 2018 ble jeg plutselig utestengt for en måned. Jeg delte et «minne», altså en skjermdump av protester mot gruppen Barnas trygghet, offentliggjøring av video av privatpersoner med anklager om grove, straffbare forhold.

Gruppen har over tid publisert videoer av møter med personer de kan ha provosert til å begå straffbare forhold. Lederen for organisasjonen er nå dømt for dette, og har trukket seg ut av organisasjonen. Innleggene er skrevet i full offentlighet, det er en åpen Facebook-gruppe som alle med nettilgang kan se.

I fjor var den delvis anonymiserte skjermdumpen uproblematisk for Facebook. I år kom den opp som et «minne» i strømmen min, og ny-deling medførte en måneds utestengelse – uten forvarsel, og uten klagemulighet.

Utestengelsen sammenfalt merkelig nok med at Resett var blitt «varslet» om meg av Frp-politikeren som er besatt av meg, og at to sentrale personer ved nettstedet hadde blokkert meg. Den ene skjelte meg ut fordi jeg skulle ha tagget henne, men det hadde jeg ikke gjort. Jeg hadde tagget Resett, og antar at hun i rollen som «kommentator» for nettstedet mottok varsler om det, og derfor feilaktig trodde jeg tagget henne.

Hun skjelte meg ut over flere kommentarer, og da feilen ble korrigert, blokkerte hun meg. Og fortsatte trakasseringen.

Jeg ble samtidig blokkert av redaktøren til nettstedet, Helge Lurås. Han ble åpenbart sur da jeg stilte spørsmål om en påstand som ble fremsatt på kommentatorens Facebook-side om hans angivelige forhold til en 16-åring.

Om kvelden ble jeg kontaktet av vedkommende som hadde fremsatt ryktet, med utskjelling og nesten trusler. Jeg fikk beskjed om å slette «dette». Jeg fikk aldri vite hva «dette» var, men antok at han var utskremt av de angivelige forkjemperne for ytringsfrihet i Resett.

Erfaringsmessig er forkjempere for ytringsfrihet veldig opptatt av at de ikke skal ha noen begrensninger i sin skittkasting og offentliggjøring av andres private forhold, og særlig raske med blokkeringsknappen når noen ikke faller inn i deres ekkokammers lydige og begeistrede rekker.

Du finner meg aldri i rekka. Aldri. Om jeg så skulle trives der, har jeg en så grunnleggende aversjon mot gruppetenkning, «lojalitet» til en gruppe, at jeg vil kunne motsi bare for å fri meg fra gruppen. Det gjør meg tidvis veldig vanskelig å elske. Eller godta. Særlig fra dem som liksom kjemper for ytringsfrihet. 🙂 

Dette kom etter at Resett var blitt varslet om meg av to lokalpolitikere som er særlig opptatt av barnevern:

Barnas trygghet-lederen ble straffedømt

Vi var flere som reagerte på fremgangsmåten til gruppen Barnas trygghet. Lederen ble senere tiltalt og dømt for hensynsløs atferd, slik vi advarte mot. Selv lovbrytere har krav på personvern, og man bør ikke gjøre seg til lovbryter for å ramme andre lovbrytere.

Jeg ble blokkert fra gruppen for å si fra om det som senere ble stadfestet av retten: at man begikk straffbare handlinger ved publisering og identifikasjon. Politiet vurderte også at de kunne inkriminere seg selv gjennom virksomheten, ved å motta eventuelt overgrepsmateriale i samtalene hvor de forsøkte å provosere frem straffbare handlinger.

Den nå straffedømte lederen for organisasjonen uttalte at han så seg nødt til å publisere materialet, og å gjøre denne «jobben» for politiet.

Som de aller fleste andre reagerer jeg sterkt på overgrep mot barn. I motsetning til Barnas trygghet mener jeg at vi må reagere med lovlige midler. De blokkerte meg fra siden da jeg høflig tok avstand fra deres metode.

«Reservekonto» kaller de det

Jeg har heldigvis en annen Facebook-konto, som jeg opprettet for å ta til motmæle mot gjengen til Ulf Leirstein som ikke turte å hetse  og ærekrenke meg før de hadde blokkert meg. Normalt bryr jeg meg ikke om netthetsere, de fleste gir seg når de blokkeres. Disse gikk så langt at jeg måtte saksøke tre av dem for å få fred.

Ulf Leirstein samlet åpenbart mennesker han følte seg beslektet med, til den omstridte Rettsikkerhetsgruppen. Samtlige som har vært borti dem, beskriver dem som stalkere – forfølgere.
De invaderer ikke bare ditt liv, men også din families, venners og ikke minst arbeidsgivers.

Min twitter-brøde – IRL

(IRL: In Real Life)
Her ligger de faktiske twitter-meldingene som medførte fjerning fra Facebook Klikk på datoen på hver enkelt, så kommer du til den:

Det omtalte var en skjermdump fra vedkommendes Facebook-side.
SM-venninne, du …

Også Rune Fardal så seg nødt til henge seg på – det gjør han hver gang mitt navn nevnes:

Så hengte Åse-Kari Kobbersletten seg på. Hun mente at det ikke var riktig å gi meg støtte mot torpedo-, hagle- og drapstrusler: