– Ikke stå med armene i kors, du ser ut som en gatepike, sa moren til jenta. Hun var 12 år, og brystene  formet nesten synlige kuler under genseren.
– Det ser ut som om du løfter opp brystene for å by deg frem, sa moren.

Senere kjøpte jenta øyenskygge. Dueblå. Hun tok på litt hver morgen, tørket og tørket før hun gikk ned til frokost. Etter tre måneder hadde hun og moren en fortrolig samtale. Jenta fortalte at hun brukte øyenskygge. Moren så ikke på henne da hun sa hun selvsagt hadde sett det, og at datteren så ut som en prostituert. Jenta sluttet å bruke øyenskyggen en periode, men så ble fristelsen for stor. Hun tok på litt, tørket og tørket. Moren sa ikke noe. Jenta tok på litt mer neste morgen, tørket litt mindre. Moren sa ikke noe.
Jenta kjøpte sin første maskara.

Moren foreleste om en fantastisk vakker russisk dame, som var helt enestående flink til å sminke seg. Ingen kunne se at hun brukte sminke. Jenta forsøkte å legge naturlig sminke. I bladene var det kvinner med kongeblå øyenskygge, skingrende grønn øyenskygge, lysende blå maskara. Moren kjøpte bladene, og sa ikke noe om prostituerte når hun leste dem.

God middag

En dag faren var i godt humør, fortalte han vitser om menn og kvinner ved middagsbordet, og lo rått sammen med sønnene. Den eldste broren ville være som faren, og fortalte om en dame som hadde satt seg på girstangen.

Jenta kjente skammen over sin gryende kvinnekropp. Følte at brystene brant, at alle så på dem og foraktet henne. Følte lyst til å si i mot, ville at moren skulle si noe som beskyttet henne, lot henne få være stolt av å være kvinne, ikke skitten som nå.
Moren sa ikke noe. Sønnene og ektemannen fortsatte vitsene. Skamrødmen brant datterens kinn.

Vær som bestemor, ikke gråt og ikke vær sint

Jenta kunne ikke få olabukser som de andre. Hun måtte gå med ullgabardinbukser, de var klassiske, sa moren, og dessuten lignet hun på sin bestemor med dem. Bestemoren var også slank og langlemmet. Moren snakket mye om datterens kropp, og beskrev den. Hun fikk høre at hun var bred over skuldrene, og slik ble det: den langstrakte jenta trodde hun var bredere enn hun var høy.

Hun fikk høre at hun hadde fin form på «stumpen», en tante sa hun hadde sprett-rumpe. Moren sa stadig oftere at hun så ut som en gatepike, en prostituert,  et ludder. At alle moren snakket med, sa hun var blitt «aldeles nydelig», og så sa moren igjen til jenta at hun var stygg. Særlig når hun gråt.
Ble hun sint, fikk hun høre om alle venninnene som aldri gjorde sånt, og som foreldrene likte bedre enn henne. Gråt hun, fikk hun høre at hun perset tårer, at hun var stygg.
Hun ville aldri bli gift om hun ble sint.

Jenta hadde ikke lyst til å gifte seg. Å være den vakre konen til en fremgangsrik forretningsmann, som ble stadig mer interessert i de mange og etterhvert yngre kvinnene som tiltrekkes av menn med makt og penger, fristet ikke. Å sitte hjemme med unger, barskapet og å spille golf, gå i klubben, i selskaper fristet ikke. Jenta kjente styrke i sinnet: det ville redde henne fra ekteskapet. Dessuten var hun jo så stygg, så ingen ville ha henne allikevel. Hun ville skape noe, ikke holde selskaper.

Kostskole for brysomme pikebarn

Moren ville sende bort datteren til kostskole i utlandet fra hun var tolv. Faren var i mot det på grunn av prisen. Jenta måtte ta privattimer for å lære språket til bestemoren. Progresjonen var dårlig, hver time hos den gamle damen en gru. Ingen av partene gledet seg til disse møtene. Kanskje den gamle damen forsto.

Det ble laget pass til jenta. På bildet ser hun uutsovet, redd og ulykkelig ut. En klassevenninne med helt norsk familie, ble sendt på kostskole i Sveits. En annen reiste frivillig til England. Jenta var livredd.

Friheten som ikke kom

Moren slanket seg stadig tykkere. Ekteskapet var i ferd med å gå i oppløsning. Det hadde det vært i de ti siste årene.

Det var allment kjent at faren hadde en fast elskerinne, og venninner som kom og gikk. Moren ville ikke vite. Datteren visste om elskerinnen. Hun forsto det da faren fortalte om den nye sekretæren han skulle ansette.

Endelig flyttet foreldrene fra hverandre, etter år med daglig krangling. Datteren gledet seg til å få mer tid med moren, at moren skulle være den gode venninnen hun kunne være når de satt i sofaen og koste seg uten faren og brødrene. Som de hadde gjort den siste påsken, da faren tok med brødrene og en elskerinne, og påla sønnene å ikke si noe til moren. Den ene broren sladret til moren. Da var det endelig slutt.

Samme høst flyttet faren ut. Barna fikk greie seg selv, dem var det ingen som brydde seg om. Moren var opptatt med venninner, og mer amper mot datteren. Alle sa det var fordi moren hadde det så vanskelig. Jenta begynte på videregående. Den vinteren sa moren at datteren også måtte flytte ut, til faren.

Faren var fryktelig redd for sin datters dyd. Da hun hadde en gutt på besøk, og de låste døren til datterens rom, ble det en stor scene, og faren truet med politiet. Jenta var flau og ulykkelig. De hadde ikke en gang kysset hverandre – to 16-åringer som famlet og brukte tid. De møttes hjemme hos gutten senere.

Pappas nye venninne

I et par år flyttet jenta mellom foreldrene, og i perioder på hybel og hos venner. Ingen så ut til å bry seg. Da hun var 18 bodde hun hos faren, de hadde fått til en ordning som fungerte tålelig. Farens elskerinne var søt og omsorgsfull, og tok jenta i forsvar når faren kritiserte og kjeftet på henne.

Så en dag var venninnen borte. Faren hadde truffet igjen en ungdomsvenninne, og søt musikk hadde oppstått. Venninnen hadde selv en datter, og allerede etter første møte hjemme hos far og datter, fikk jenta høre av far hvor mye hans nye venninne hadde å utsette på henne.

Det innledet 35 års rent fiendskap. De første årene trodde ikke datteren sine egne øyne, og antok at venninnen var uten evne til innsikt og empati. Det skulle gå mange år før hun innså realitetene.

Faren flyttet sammen med sin venninne da jenta var 20. Jenta bodde videre i farens barndomshjem, nå flyttet andre slektninger også inn.

Egne barn – ut av familien

Til tross for det dårlige forholdet, ville faren beholde kontrollen over sin voksne datter også etter at han flyttet. Hun traff en mann da hun var i begynnelsen av 20-årene, og ble raskt gravid. Barnet var ønsket.

Faren ble rasende. Han krevde abort. Datteren forklarte faren at hun ikke ønsket å ta abort, for hun var blitt gravid fordi hun ønsket seg barn. Familien holdt møter om jenta bak hennes rygg. Da hun var åtte måneder på vei med det første barnet, ba faren henne igjen om å ta abort. Han var fortsatt sint.

Jenta var knust. Hun håpet på støtte fra sin familie, og ble avvist av mor, og skjelt ut av far. Brødrene stilte ikke opp – de syntes kanskje det var greit at hun fikk problemene, så de unngikk oppmerksomheten fra foreldrene.

Faren og hans kone kom og besøkte jenta på sykehuset da barnet var født. Hun hadde bedt om å få slippe kona, men det kom ikke på tale. Faren ville ikke holde barnebarnet, og ga det til sin kone som smilte triumferende.

Ikke så lenge etter det første barnet, ble den unge moren gravid igjen. Denne gangen gikk det galt med barnet. Faren som hadde bedt om abort denne gangen også, sa at det var bra det gikk sånn. Kvinnen var utrøstelig.

Hun ble gravid igjen så fort hun fikk lov av legene. Faren forfulgte henne med krav om abort, også denne gangen inn i 8. måned. Kvinnen var veldig ulykkelig.

Faren kom på sykehuset som forrige gang, nektet å holde barnet, og ga det til sin kone. Hun tok triumferende  i mot barnet.

Brudd med familien

Jenta ønsket å bryte med sine egne foreldre da hun noen år senere ble alene med barna. Hun fikk kontakt med et fagmiljø som var villige til å støtte. Moren var uvillig til å ha kontakt med datteren, og faren ville ikke ha noe med henne  å gjøre uten sin kone som ønsket jenta bort. Det var en datter for mye, og det var ikke hennes.

Da jenta brøt helt ut, ble barna brikkene i spillet. En gang ble de hentet i barnehagen av broren og svigerinnen uten hennes vitende og samtykke. Da det yngste hadde begynt på skolen, kontaktet faren barnas far, og avtalte at barna nå skulle til bestefar og hans kone i stedet for til sin egen far.
Dette holdt de hemmelig for jenta. Barna ble pålagt å holde skjult for moren hvor de hadde vært i helgen.

Dette gjentok seg, og til slutt avslørte det yngste barnet hva som foregikk. Jenta ble fortvilet, maktstjålen og nærmest som fanget i et spinn.

Da ingen i familien var villige til å støtte jenta, solgte hun leiligheten og flyttet fra byen. Hun flyttet til et mindre sted, og her fikk faren sin fulle hevn noen år senere.

Fortsettes.