Paul Omar Lervåg skriver så medrivende bra at jeg bare har lyst til å trykke liker og legge på klappe-i-hendene-emotikon, men jeg kan dessverre ikke gi ham rett. Han forteller om en trist realitet som rammer  særlig kvinner og skeive eller på andre måter avvikende menn:

«utenfor medias søkelys sliter heltinnene med å sove, de er redde for å gå ut og ser seg konstant over skulderen. De er redde for å åpne meldingsboksen, eller svare på telefoner fra ukjent nummer. Fordi de vet at de kan bli møtt med at noen skriker «hore» over telefonlinjen. De kan også bli møtt med. «Jeg skal drepe deg og de du er glad i» samt «Du skal voldtas.»
I folkeopplysningens navn risikerer de liv og mental helse.»

SELVFØLGELIG støtter vi disse jentene OGSÅ, som vi støtter alle som forfølges for å snakke om ukultur eller fokusere på problematiske forhold. Det beskrevne rammer ALLE kvinner som ytrer seg offentlig, og deretter alle skeive som ytrer seg offentlig, alle menn som ytrer seg offentlig.
For meg handler det ikke om etnisitet eller religiøs (tidligere) tilhørighet.

Jeg står opp for enhver som blir hetset i offentligheten, uansett kjønn, etnisitet, meninger, politisk farge. Dette har gjort at jeg blir hengt ut med påstander om radikalisering, ekstremist-stempel, høyreekstrem, fascist, sosialist (i negativ forstand), nazist med Baader-Meinhof-sympatier, islamofob islamhater – av de mest politisk korrekte selverklærte og primært statsstøttede innvanderforkjemperne på «min side». (Jeg er til og med gitt rollen som leder for Islam Net, så langt går man …)

At også disse kvinnene hetses og trues for å ta stilling i det offentlige, er (dessverre) et tegn på at de behandles som alle andre nordmenn som synes offentlig. Jeg vil kjempe mot trollvirksomheten av alle krefter, og har tatt tak i stortingskandidat Trædals hersketeknikker, før det mot nettroll generelt.

Det er opp gjennom årene flere kjente mediekvinner som har rapportert om denne type trusler, altså voldtekt og drap.
I 2013 presenterte TV2 noen av disse, med ulik hudfarger. Felles for dem var kjønn, synlighet og reaksjonene som nesten fikk dem til å tie:

«Ni profilerte kvinner forteller sine historier om en hverdag fylt med draps- og seksualtrusler, sjikane og hatmeldinger.
Prisen for å mene noe i det offentlige er for mange av kvinnene så høy at de har valgt å tie».

Selv lever jeg på hemmelig adresse, fordi noen gikk lenger enn den generelle nettrollvirksomheten, og delte den ikke offentlige adressen min til dem som ba om å få den for å ta hjemmebesøk og «knekk knea» mine, eller at «den fitta» skulle «få kjørt seg. Mye», siden jeg nå bodde «uti her». Det ble arrangert spleiselag på torpedo, og etterhvert kunne jeg lese på nett at  det ikke lenger var nødvendig med spleiselag, siden så mange hadde meldt seg frivillig.

Mitt poeng er at dette IKKE er spesielt for mørkhudede kvinner, eller for innvandrerkvinner. Da må man i så fall ta med Sumaia Jirde Ali, som tas alvorlig fordi hun opptrer på en  ufin og uforskammet måte, og må tåle kritikk for det.

Nei til forfølgelse!

Jeg er MOT enhver form for forfølgelse uansett kjønn, legning, politisk tilhørighet, meninger eller hva som helst. Av den grunn forsvarte jeg blant annet et menneske jeg oppriktig avskyr holdningene til, nemlig frisøren fra Bryne.

Jeg har valgt å fortsette å stå frem offentlig med det jeg mener, selv om det er så farlig at jeg må leve på hemmelig adresse. (Siden jeg varslet om en polititopp i 2000 og ble hørt, fikk jeg ikke beskyttelse før i år da politidistriktene ble slått sammen, og nye koster kom til.)

Hersketeknikker, ikke religion

Jeg frykter at det er kontraproduktivt å gjøre dette til et spørsmål om etnisitet og religion, for det er ikke hva det handler om. Det er de eldgamle hersketeknikkene som brukes mot spesielt kvinner. Vi må ikke skyve disse kvinnene ut av fellesskapet ved å gjøre dem til en utgruppe som liksom får særbehandling, når de dessverre behandles som enhver annen synlig kvinne i det offentlige rom.