Hijab, bunad og balkongpiker. Tegning: Kristin Biesse Bruun, idé Mina Bai
Hijab, bunad og balkongpiker. Tegning: Kristin Biesse Bruun, idé Mina Bai

Det føres hete debatter om bunad og hodeplagg, hvor det viser seg at de mest innvandringskritiske kan minst like lite om bunadens historikk.

Mina Bai tenkte høyt på Facebook. Tankene var det fristende å tegne videre på:
Noen dør for å ikke ville gå med hijab, og noen føler det vanskelig å ikke gå med hijab.

Hvor enn islamistene går, dekker de til kvinnene igjen. Vi må være forsiktige med å normalisere og nusseliggjøre dette plagget under mottoet av «mangfold»
Mina Bai

Det har vært ført hete debatter om korrekt hodeplagg til bunad, hvor de ortodokse forsvarer bunaden mot hijab, mens de bunad-sekulære fremhever at det neppe kan være så farlig. Er det så at noe er rett og galt med bunader? Hvem bestemmer det?

Statlig bunadpoliti

Det statlige Bunad- og folkedraktrådet (Bunadrådet) promoterer  gutter som selger e-sigaretter med nikotin. Klærne gjør mannen, ser det ut til at man mener der. Veiene blir tydeligvis villere jo dypere vi faller i nasjonalføleriet.
(Teksten under Bunadsrådets bilde siteres ikke, da jeg ikke ønsker å promotere produktet.)

Norges Bunadsråd promoterer salg av e-sigaretter med nikotin
Norges Bunadsråd promoterer salg av e-sigaretter med nikotin. Skjermdump 21.06.2016

Det statlige Bunad- og folkedraktrådet (Bunadrådet) må ikke forveksles med det litt mindre statlige Norsk institutt for bunad- og folkedrakt.
Fra Wikipedia kan vi lære blant annet dette om forviklingen som ligger bak norsk bunadpoliti:

Forgjengeren til Norsk institutt for bunad og folkedrakt var Statens bunadsnemnd, som ble etablert i 1947.
I 1955 skiftet nemnda navn til Landsnemnda for bunadsspørsmål.
I 1967 ble nemnda omorganisert, fikk eget sekretariat og nye statutter. Det ble bestemt at nemnda skulle settes sammen av fagpersoner med vitenskapelig kompetanse, og at nemnda bare skulle arbeide med bunader som var bygd på folkedrakter, dvs. ikke omfattet moderne fantasidrakter.
I 1986 skiftet institusjonen navn fra Landsnemnda for bunadsspørsmål til Bunad- og folkedraktrådet.
(https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_institutt_for_bunad_og_folkedrakt)

Litt bunadhistorie

Tysk framstilling av «norsk bunad ca. 1861», i virkeligheten en islandsk «faldbúningur med skotthúfa». Wikipedia.
Tysk framstilling av «norsk bunad ca. 1861», i virkeligheten en islandsk «faldbúningur med skotthúfa». Wikipedia.

I hele Skandinavia og mye av Sentral-Europa, særlig det tyskspråklige Europa, var det blant overklassen på denne tiden stor interesse for bondebefolkningens klesdrakter og andre sider ved folkekulturen, som ble sett på som autentiske uttrykk for nasjonens historie.
https://no.wikipedia.org/wiki/Bunad#Historie_og_bakgrunn_for_bunader_i_Norge

Nordmennene – ved øvre middelklasse – fortsatte å sylte seg ned i sin nasjonalromantikk, og  dyrket folkedraktene mens resten av Europa gikk videre med nye motediller. Bunad er kostbare plagg, og det kan man forstå når det attpåtil må godkjenning til før de kan erklæres som «ekte».

Ironisk nok er bunadene som bunadspolitiet skal ivareta, moderne konstruksjoner basert på hva man har funnet av gamle folkedrakter. Folkedrakter er sånne klær som bondebefolkningen (altså de lavere klasser) gikk kledd i. Enda de var inspirert av det minst nasjonale de ubemidlede kunne finne, ble de av «overklassen» ansett å uttrykke det mest nasjonale.

Hulda eller Klara politisjef?

Hulda Garborg med interesse for folkedans og det genuint folkelige og nasjonale, arbeidet på begynnelsen av 1900-tallet for en modernisering og tilpassing av folkedraktene. Det ble konstruert et nytt ord, bunad, fra det norrøne búnaðr som betyr klær eller «utstyr til hushold».

Klara Semb var elev av Hulda Garborg, og arbeidet i motsetning til sin lærer for å bevare (les: konstruere) en tradisjonell drakt. Problemet var at folkedraktene ble utviklet etter folks smak og behov for å skille seg ut i mengden, som klesdrakten forøvrig. Altså inntil noen i aller beste mening bestemte seg for å institusjonalisere klesplagg. Og her nærmer vi oss hijab-problematikken. Er hijab et påbudt eller frivillig plagg for muslimske kvinner? Er hodetørkle et påbudt eller frivillig plagg for bunadbærende kvinner?

Bunadbegelsen ble drevet frem av små intellektuelle, nasjonalistiske miljøer i Norge. Enkelte kan finne det deprimerende at bunaden fikk et bredere gjennomslag i befolkningen fra 1930-årene. I etterkrigstiden blomstret interessen opp. Er man historieløs nok, betyr ikke disse litt triste fakta så mye.

Fra ingen til alle

På 1990-tallet spredte bunadinteressen seg. Ti år tidligere hadde nesten ingen bunad, nå konfirmeres man i bunad, på 17. mai er drakten selvskreven.
I våre dager er det også vanlig at menn bærer bunad. Så sent som i 2005 ble det konstruert og godkjent en ny bunad for Alta, enda man der ikke har hatt slike drakttradisjoner.

Jeg beundrer dem som kjemper mot hijab til bunad fordi det ikke er rett plagg: hva i alle dager vet de om det? Å nei, det må jeg ha oversett som så mange andre: vi har et statlig oppnevnt bunadpoliti i Norge, som med religiøs iver godkjenner eller avviser bunadbruk.

Kilder

Wikipedia, Bunad, https://no.wikipedia.org/wiki/Bunad, besøkt 22.06.2016
Wikipedia, Hulda Garborg, https://no.wikipedia.org/wiki/Hulda_Garborg, besøkt 22.06.2016
Wikipedia, Bunad- og folkedraktrådet, https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_institutt_for_bunad_og_folkedrakt, besøkt 22.06.2016
Bunad- og folkedraktrådet, http://www.bunadogfolkedrakt.no/, besøkt 22.06.2016
Bunadrådet, http://bunadraadet.no/, besøkt 22.06.2016
Wiktionary, https://en.wiktionary.org/wiki/b%C3%BAna%C3%B0ur, besøkt 22.06.2016
Klikk.no, Bunadens historie, http://www.klikk.no/produkthjemmesider/familien/bunadens-historie-1447379.ece, besøkt 21.06.2016
Altaposten, http://www.altaposten.no/video/article12851667.ece, besøkt 22.06.2016
Wikipedia, Klara Semb, https://no.wikipedia.org/wiki/Klara_Semb, besøkt 22.06.2016