Debatten om flerkoneriet utartet enkelte steder til det ryggradsløse og med en kvinneforakt en håper man slipper å se mer av på en stund. Selv Tyrkia og Tunis ligger foran Norge når det gjelder holdninger overfor «bare religiøse» ekteskap, som er navnet de holdningsløse setter på denne kvinneforakten.

Nå skal det ikke underslås at for unge mennesker som ønsker å ha være kjærester uten å synde, så er «bare religiøst» ekteskap en måte for å gjøre dette. På den annen side er ikke slike «nytelsesekteskap» det problematiske (annet enn at islam krever offentliggjøring av ekteskapet, men det er den enkelte troendes problem). Det problematiske er at «bare religiøse» ekteskap anses som juridisk bindende andre steder i verden, og kvinnene gis ingen rettigheter etter norsk lov, men kan risikere forpliktelser og å ikke få skilsmisse etter sharia.

The scandal of unregistered marriages and the resulting humiliation British women have endured should not be allowed to continue in 21st-century Britain.

Nå er det nok noen som ikke har lyst til å debattere mer med meg. Ihvertfall ikke om det temaet. For hvor er debatten om problemene med flermanneriet? Har vi bare en debatt om flerkoneri, sier du? Hvordan kan menn forsvare at de unnlater å problematisere det? Få ble glade for at jeg eksploderte over urettferdigheten.
Jeg må nok innrømme at jeg har tatt både en og to Gule siste døgn.

Da det ble anført at man ikke kunne og ikke skulle regulere religiøse ekteskap gjennom lovverket, og refererte til dem som «polyamorøse forhold» som ble idealisert, idyllisert, eksploderte jeg. Det er mange jeg ikke tegnet her.

Now, it is logically possible, I suppose, for a Catholic priest to marry a couple in a purely religious ceremony, and I have heard of this happening in France. Let’s say an elderly widower wishes to marry; under French law his wife would then stand to inherit a set portion of his fortune. In order not to damage the inheritance prospects of his children (and if the prospective bride is herself a woman of means) he may choose to marry in church only, which of course would have no standing in law.