Kjetil Rolness mener at apekarikaturer er innafor, selv om de som tegnes har litt mørkere hudfarge. Thomas Knarvik mener de bør tegnes som apekatter fordi de trer inn i og ut av innvandrerrollen ettersom de synes det passer.

PK (de «politisk korrekte») mener at apekarikaturer er det dypeste lavmål, simpelt, barnslig, tarvelig. Joda, det mener Knarvik også, men det er allikevel helt innafor, ifølge advokat Jon Wessel Aas:
– Det er ikke alltid avsenderen mener det mange av mottakerne oppfatter. 

Hvilket advokat Jon Wessel-Aas har fullstendig rett i. Anti-rasistene kastet seg allikevel på det de trodde var toget som gikk i deres retning, og krevde stengning av profilen til Knarvik. De lyktes med det. I følge dem er tegningen rasistisk, og både den og tegneren måtte vekk. Twitter kokte, Facebook flommet over. Det fikk være grenser for ytringsfrihet, og særlig noe så rasistisk som dette.

Rasistene, de innvandringsfiendtlige eller islamkritiske som de selv kaller seg, tolket tegningen som en støtteerklæring til deres syn, og klinte til. Facebooks gjørmegryte kokte nærmest over. Begge sider har forsåvidt rett, viste det seg – på «et lavere nivå».

Knarvik avviser rasisme

Knarvik innrømmer at tegningen er rasistisk på «et lavere nivå», og forklarer at «hvis man ser sånn emosjonelt på det komparative, da ser vi umiddelbart tegningen – man får alle konnotasjonene, man får hele historien. Løfter man det til refleksjonsnivået så ser man at dette over hodet ikke har noe med rasisme å gjøre.»
(Thomas Knarvik, Dagsnytt 18 23.05.2016)

Knarvik mener at begge sider – både anti-rasistene og «de andre» har sett at dette ikke har noe med rasisme å gjøre. Det er ikke så mange som støtter ham i det. Snorre Valen krevde at  han ba Ali Esbati om unnskyldning. Det mente verken Knarvik selv, de norske avistegnerne Finn Graff og Roar Hagen eller sosiologen alle på venstresiden elsker å hate, Kjetil Rolness at han burde.

Dessverre gikk tegningen dels over og dels under manges forstand. I min naivitet trodde jeg at tegninger som var så parodisk rasistiske ville signalisere at de ikke var ment som oppriktig rasistiske ytringer

Utestengelse – ytringsfriheten kun for de få

Knarvik ble utestengt fra Facebook to ganger. I skrivende stund er han fortsatt utestengt. Ingen av anti-rasistene reagerte på at en samfunnsdebattant kan utestenges fra den offentlige samtalen bare fordi noen misliker meningene hans.

Elisabeth Norheim er anti-rasist. Hun har gjentatte ganger utmerket seg i negativ forstand, men siden hennes rasistiske kommentarer har rammet en politiker fra høyrefløyen, er det ingen som snakker om det. Eller hun stemples og bortforklares i beste fall med at hun er «marginal». Hun har tross alt kontaktet arbeidsgiver til folk hun er uenig med, for å fortelle om hva de bedriver i sosiale medier. Får man trøbbel på jobben, er ikke det «marginalt».

Husneger
Forræder
Sirkusape
Rævslikker

Rolness og Knarvik svingte seg i lianene – før Knarvik innrømmet at tegningen var rasistisk motivert uten å være det allikevel:

Jeg arbeider planmessig: Jeg ville la det gå en stund for å se reaksjoner, og så poste tegning nummer to, hvor Esbati tar av seg apekostymet. Innforstått: rasismekortet kan benyttes der det er mest passende i et ordskifte, for å sverte og tause meningsmotstandere.
(http://www.nrk.no/ytring/meningen-bak-karikaturene-1.12962595)

Det er konseptkunstens problem: man må ha så lange forklaringer med så mange høytsvevende begrunnelser at man glemmer hva man egentlig lagde – og hvorfor. Det holder ikke å si at Esbati trer inn i og ut av innvandrerrollen ettersom det passer ham, og at han i enkeltes øyne forsøker å kneble meningsmotstandere med å trekke rasismekortet til stadighet.

George Gooding påstår at
«Trædal, Valen o.l. reduserer Esbati til en hvilken som helst «utlending» for å skape sympati og unndra ham fra de vanlige spillereglene politikere og innflytelsesrike personer må overvære.
(http://gooding.blogg.no/1463988339_kan_jeg_stjele_din_ra.html)

Mina Bai er enig med ham:
«Knarvik satire er et svar på rasismeanklagene Esbati er vant til å drysse rundt seg. Esbati pleier å redusere samfunnsproblemer og sosiologi til rasismespørsmål og moralisme og bølle rundt andre ved å kalle dem for rasister. Det er et problem.»
(http://minabai.blogg.no/1464021462_23052016.html)

John Olav Egeland mener vi bør tillate satiriske ytringer, og slå tilbake. En av verdens største tegnere, Finn Graff, mener Knarviks satire er tradisjonell og uproblematisk:

– I andre land, som Frankrike, er det en lang tradisjon for å illustrere mennesker som dyr, og å bruke virkemidler som genitalier og avføring. Vi hadde det tidligere i Norge, også i satirebladene på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Men den tradisjonen forsvant, og nå er dette ansett som plumpt og dumt.
(http://www.klassekampen.no/article/20160525/ARTICLE/160529978)

 

Kristin Biesse Bruun tegnet Kjetil Rolness og Thomas Knarvik