Advokatbladet har publisert innlegg fra en part, Mette Yvonne Larsen, og en utenforstående med et kjent horn i siden til Larsen (Kapital), vedrørende særlig  Drammenssaken. Fra disse to innleggene og en aktør på mors side i saken, forsøker jeg å sette sammen og få oversikt over fakta. Det er en suppe. Sannsynligvis en PFU-suppe. Saken har fått et etterspill som virker begrunnet i feil fremstilling av fakta.

Sakens fakta, som partene er enige  om

• Barneverntjenesten ønsker å frata mor omsorgen for babyen
• 25.6.2014 – Mor henvender seg til Mette Yvonne Larsen i Stabell
• 26.6.2014 – Larsen svarer at de kan bistå mor (Kapital)
• Mor engasjerer en annen advokat uten ytterligere  kontakt med Stabell
• 11.9.2014 – Mette Yvonne Larsen vinner anbudsrunde om oppdraget for barneverntjenesten
  Vet Larsen på det tidspunktet at det dreier seg om samme mor som kontaktet henne om bistand drøyt to måneder tidligere?
• 22.10.2014 – Barnevernet og politiet henter babyen på akuttvedtak
• Kvelden før omsorgsovertakelsen skal behandles i Fylkesnemnda, kommer spørsmålet om Larsens habilitet opp (Kapital)
  Hvem reiser spørsmålet?
  Mors advokat formidler at de ikke har habilitetsinnsigelser mot Larsen. I ettertid påstås det at det skyldes mors frykt for at det da ville ta lenger tid å få barnet hjem.
  Hvorfor kom ikke spørsmålet opp før?
• Larsen forsvarer sin klient barneverntjenestens vurderinger, og imøtegår påstander fremsatt i avisen Drammens tidende i kronikk:

”Leserne av Drammens Tidende kan være sikre på at man ikke tar barn ut av hjemmene ved politiets hjelp hvis det ikke er grunnlag for det.”

• Kapital påstår at Mette Yvonne Larsen ved dette sitatet har brutt taushetsplikten sin, fordi mor ikke har fritatt Larsen fra taushetsplikten.
  Har ikke mor opphevet barnevernets taushetsplikt «innenfor rimelighetens grenser»?
  Skrev Drammen tidende en artikkelserie basert på kun en side av saken?
  

Hvis Holth har rett i påstandene om at mor ikke har fritatt barneverntjenesten fra taushetsplikten, bør Drammens tidende klages inn til PFU. Saken er ikke opplyst fra flere sider, kun fra den som har noe  å tjene på den, og den annen part er forhindret fra imøtegåelse grunnet taushetsplikt.
Hvis det forholder seg slik, håper jeg vi ikke ser mer av denne typen journalistikk.

Jeg tror vi kan konkludere med at kun sakens aktører vet noe om realitetene, og at vi derfor aldri skulle være blitt gjort kjent med den ensidige fremstillingen i media. Hvis Kapitals redaktør Vibeke Holth har rett i sine påstander på dette punktet.
Jeg er åpen, da Holth og Larsen har ulikt syn på antall fellelser i Tilsynsrådet:

Larsen og Tilsynsrådet

• Mette Yvonne Larsen redegjør for 4 klager til Tilsynsrådet for advokater, og innrømmer at hun er blitt felt to ganger.
• Vibeke Holth, redaktør i Kapital, påstår at Larsen er felt fire ganger i Tilsynsrådet, og spesifiserer ikke.

For meg virker Larsens redegjørelse grei, fordi den kommer i Advokatbladet som leses av hennes kolleger.

Advokater har en spesiell form for sameksistens: de møtes ofte som motparter. Om Larsen skulle være så uklok at hun ikke sier det som det er i fagbladet, synes jeg synd på henne i neste rettssak, særlig om den får pressedekning.
Larsen er så erfaren, at jeg tviler på at hun plutselig har begynt med tankeløsheter.

Siste (27.9.2015)

I ettertid har det kommet frem at mor sendte den samme henvendelsen til svært mange advokater, i den hensikt å gjøre dem inhabile for motparter i saken. Det ble aldri inngått avtale med Mette Yvonne Larsen eller noen fra hennes kontor om at mor skulle representeres av dem. Om det er korrekt at klager har fått medhold, har disiplinærutvalget åpnet opp for en praksis hvor en part kan gjøre alle attraktive advokater for motparten inhabile.